koselig skitur på Skaret

Lykke! I alle år har jeg nemlig lenget etter noen som er sprudlende, spontan, morgenkvikk, friluftsglad.. rett og slett noen som gledelig svarer ja i røret når jeg tidlig en helgamorgen ser an været og plutselig finner ut at jeg vil ut på tur. Turopplevelser blir så mye bedre når de deles!

Det morsomme er at begge to har jo alltid kjent til hverandre, og lengtet etter det samme, men likevel ikke tenkt over hverandre før nå nylig. Rart hvordan årsforskjellen (3år) betyr mindre og mindre jo eldre man blir.. vi er jo til og med kusiner, nesten naboer òg kollegaer! 

Gleder meg til mange fine turer fremover, Elisabeth :)

Tidlig en søndagsmorgen ble det vekslet noen sms`er,

og like etter var sekk og ski pakket for en koselig skitur på Skaret;

Fra skistadion (av og til 30,-) kommer man rett til løypene. Vi valgte heller å parkere ved vegen (gratis) hvor man først må opp brøytekanten, for så å renne ned igjen og gå et par hundre meter til løypene. Å betale for å slippe en bakke blir jo helt feil :)

Med ski på beina for første gang denne vinteren sto Elisabeth klar for å sette utfor,

 og jeg og kamera klar for et skikkelig trynebilde..

.. men ho hadde jammen det stålkontroll!

Utrolig hvordan sneen dempet all lyd fra motorvegen bare noen meter bak oss.
Så der nede i dalen ble vi møtt av et helt blekkstille, hvitt og vakkert vinterparadis ♥

Etterhvert ble himmelen mer og mer blå

En stor sneklump ble for fristende å bare gå forbi! Kun et lite hakk med skistaven...

"Ahh, forfriskende!" , kom det fra ei snefull Elisabeth :) 

 

På grunn av skiløp og søndag var det veldig folksomt i løypene.
Vi gikk derfor lengre opp i fjellet hvor det ikke var spor etter andre enn

mus! Fra tre til tre så vi maange musespor og ved trærne var det hull ned til bakken.
Musa på bildet er dessverre redigert inn for artighet, men hadde vi stått der lenge nok så kunne vi helt sikkert fått øye på noen. Kanskje neste gang :) 

 

Der oppe fant vi en koselig solplass ved mange furuer,

så vi hadde nok av tørr furubrensel for å tørke kalde votter og grille.

Men siden jeg ikke tok meg tid til å legge ned granbar først, smeltet det raskere under bålet og deretter sloknet det også raskere. Unødvendig ved måtte hentes og grillingen måtte skje litt fort..

 Man lærer av sine feil, og vi har nå lært at hastverk er lastverk!

men med rette innstilling ble det bare komisk :)

Etter litt pinnefletting for å få til en skikkelig fjellpizza-holder, ble det til slutt grilling.

"Det enkle er ofte det beste", sier Elisabeth og stikker grillpinnen rett gjennom brødskiva si :D

Marsmallows grilling og kaffi

+ litt s j ♥ k ♥ l a d e 

og to fornøyde damer som har funnet en veldig god oppskrift på nyyyting av naturen.




Kjent sak at hvis man går noe oppover, så må man nedover igjen også..

he he, sånn hører med på årets første vintertur!

Så kom et fint langstrekke hvor vi egentlig gikk nokså parallelt med løypene,

men holdt oss utenfor for der var så fint å gå i eget tempo uten folk som kom hastende forbi..

og rett før tregrensa ble vi møtt av den nyyydelige utsikta!

Moldefjorden og Romsdalsalpene.. vi har det virkelig flott rundt oss :)

Deretter bar det inn i skogen som etterhvert ble såpass tett at vi måtte
 skråe inn i løypene igjen før siste kilometerne til bilen.




Tusen takk for en suuuperkoselig tur, Bettå!
Gleder meg allerede til neste :D



Og takk Gud for vakker natur ♥